Eksempel på rensing av jordfunn av spiker.

spikere t7 T6 t5 t4 t3 t2 t1

Advertisements

d1

La oss snakke litt om spiker. La oss kalle dette “Del 1”:

Nei, en kan ikke si hvor gammel en spiker er. De ble laget likt oppigjennom hundreårene, ja; tusenårene. Spiker smidd i Romertiden var som spiker smidd på Toten på 17 hundretallet.

Det finnes bare ett historisk skille i spikertypologien: overgangen til industriell, maskinell produksjon. Det skjedd i siste halvdel av 1800 tallet. Inntil da ble spiker smidd av smeder.
Men, det finnes kategorier spiker, ulike måter å formgi dem på, alt etter hva slags bruk de skulle ha. Spiker er et designprodukt, ikke glem det.

Disse kategoriene spredte seg, som folkeeventyrene, ut over kloden, i en formidling vi ikke kjenner.

Så derfor; Først: Nei, det finnes ikke “uendelig mange” håndsmidde spiker igjen. Nei, de “varer ikke evig”, der nede i jorden. De brytes ned, – som jern gjør, akselerert av jordbruk og forurensing, pløying og alt det andre….

Snart er de borte. Alle samme, i rustklumper det ikke lar seg gjøre å overvinne.

Tenk deg nå om: hva bygget samfunn mer enn spiker? Hus, gjerder, møbler, båter og you name it….
Hva dannet handel og kommersialisme, bytting og “vekt og målesystemer” mer enn spiker?

Ikke mye, ikke mye….!

Spikerproduksjon var grunnstammen i smedyrkets glanstid. Ikke hesteskoen.Å sko en hest, kostet en månedslønn på et gårdsbruk, det. Det ble ikke gjort så ofte. Men spiker ble laget hele tiden. Opptil 1000 spiker på en dag, vet vi at en smed i middelalderen kunne lage!

Før maskinene overtok denne “basisproduksjonen” var den grunnlaget for smedens posisjon i samfunnet. En posisjon vi vet at vi ikke har forsket nok på! En posisjon, knyttet til myter, magi og fagstolthet og svennesystemets grunnlag! Vi VET det, men vi vektlegger det ikke. Ikke enda.

Det vil komme en tid hvor historieforskning og arkeologi kommer seg ut av “steinaldergrepet” og fascinatet knyttet til “gull og edelstener” En dag da kunnskapsutvikling om hverdagene blir det sentrale, i de fagene også!

Da vil vi trenge de bevarte spikere!

Dermed legger en ansvar seg på oss metallsøkere! VI kan finne spikere fra de “håndsmidde dager”! Vi kan bevare dem! Samle dem! lage kildematerialet for en mer edruelig folkelivsforskning, når den kommer, om ikke så lenge….

Så gjør nå det, da! Ikke la deg lure til å tro at spiker er noe som hører hjemme i “skrotesker”! Ta ansvar! Konserver dem! Samle dem, med angivelse av funnsted, – og når du har mange, overlate dem til historielag og fylkesarkeloger! (Vil de ikke ha dem, så kan du rose deg selv! Da har du bidratt til å avsløre faglig “jåleri”! Nemlig!

d3

 Det lar seg gjøre å utvikle en systematikk over kategorier av spiker. Internasjonal arkeologi forsøker dette. Her er et eksempel: (hentet fra Nail Chronology: The Use of Technologically Derived Features
Author(s): Tom Wells
Source: Historical Archaeology, Vol. 32, No. 2 (1998)

d2

Maskinenes inntog kom i to bølger. Først en maskin som kuttet plater til spikerstammer. Kjennetegnet ble to ting: spissen ble nå en “egg” – altså en kant, og ikke en konisk spiss som før. (det finnes ETT untak, – kommer tilbake til det), og en kan se “uthevinger” langs kantene der platen ble kuttet av maskinen. Men, i denne første fasen, – hodet ble fortsatt slått for hånd. Den varme spikerstammen ble satt i en klemme, og hodet ble slått manuelt. Derfor kan en finne spor av klemmen under spikerhodet. Men så, i fase to, overtok maskiner også dette, og hele produkjsonen ble automatisert.

Nå er ikke lenger spikerstammen kvadratisk, men alltid rektangulær. Og det er her det blir litt interessant: vi finner nemlig også kvadratiske spiker med egg! det er ikke klippspiker, men en håndverksinnovasjon forutfor den maskinelle produksjonen. (vi vet ikke når dette begynte, det kan gå langt tilbake…) Poenget var at en spiker med egg kutter trefibrene, og fester seg dermed bedre i veden, enn en konisk spiss vil gjøre! Det er denne kunnskapen som gjorde at den kommende klippspikeren kunne få aksept av håndverkerkerene! Det må ha ligget en “debatt” om dette et sted en gang, men den kjenner vi ikke…..Men det er helt klart at den “Eggede spiker” på ett eller annet tidspunkt var en avgjørende innovasjon, som muliggjorde maskinell produksjon og utviklingen av den “moderne” spikerproduksjonen!

Del 2 i dette kunne være om “Tabuene”… et forsøk på hypotesedannelse rundt hvorfor det har vært, og kanskje delvis er, så lite fokus på spikerens historie. Skal vi prøve? Middelalderens kirke ble aldri fortrolig med “smeden rolle og mystikk”! Fra de tidligste tider var Smeden forbundet med myter henimot det magiske og voldsomme, etter hvert; det hedenske! Derfor finner vi lite om smeder i middelalderens kildematriale. Når så “Industrien”, “merkantilismen” og “kapitalismen” (fabrikkeierfamiliene) ovetok spikerproduksjonen, så ble “smeden som problem” byttet ut med grov utnyttelse av barn og kvinner til rent slavearbeid, stabling, sortering, kassebæring….alt det “proletære” – det som dannet grunnlaget for “Værks-familienes rikdom”, som oppigjennom 1900 tallet var “grunnpilarer” i det klassedelte samfunnet i Norge. En var ikke interessert i å “beskrive” slikt…. Det er ikke mange generasjonene siden, at “Spigerværkene” slukte mengder av barndommer og kvinnehelser….Så kanskje forklarer dette hvorfor “spiker” er så uinteressant, også i dag…? Kanskje forklarer dette hvorfor det å “forstå spikeren er å å forstå vårt eget samfunn”?

d4

Så skal jeg bli litt “extrem”….jeg vil peke på estetikken. Denne særegne verdien som ligger i kultur/design/brukskunstobjektet spikeren! En estetikk som oppstår fordi tiden legger seg til! Virkelighetens påvirkning. Sporene av “væren” som bekrefter eksistensen…den effekten Edvard Munch tilstrebet, når han lot sine leretter stå ute i hagen i all slags vær…. Det at en spiker – som egentlig forlengst var ferdig med “sitt liv” og som så totalt ikke overhodet verdsettes, kan “hentes tilbake”, få vise seg selv fram igjen, kan bli sett, og nå til og med beundret! Det ER en egen estetikk i det! Se igjen på disse to, fra Rolf Thorhauge`s formidable donasjon til samlingen; ser du smedens arbeid i dem? Ser du hammerslagene? Men, ser du også verdien? Pengeverdien? Jern var kostbart! Det er så altfor lett å glemme det! …..Sevlegutten, en av de siste som ble halshugd i Norge (fordi han begikk drap på sin tur), fortelle på sin måte om det. Han skulle til Kongsberg på sin sjebnesvangre tur. Han skulle til Kongsberg for å kjøpe jern! Han skulle gå på sine føtter 9 mil til byen, kjøpe jern til sårt tiltrengte spiker og små kniver, og bære det tilbake de samme 9 mil, – til Sevletunet, hvor familien levde i armod den gangen. For spiker måtte de ha, skulle gården kunne drives. Smeden på Vrenne var klar til å smi, men jernet måtte hentes i byen….Så ville Sjebnen at Sevlegutten ble morder på turen tilbake, så historien kom aldri til å handle om jernet, om hverdagene – men om sølvet som tyvgods og drapsmotiv, om kommende flukt og menneskejakt og skafott….

Spiker på et bygdetun

1

Det er hardt arbeid å være “Spikermann”! Søndager er ikke fridager for slike…

Enten skal det graves….eller, som i dag: viktige studier skal gjøres unna.

7

Jeg trengte et godt bilde av “Rosehead-nail” – altså en “fire-slått-hode” spiker. Et bilde som viste det FEMTE slaget; innføringslaget. For det setter også merke,lager flate , i hodets sentrum.

6

Jeg trengte bilde av “Nøkkelspiker”. Spiker som skulle brukes til å feste nøkkelhullplater / låsbeslag. Det er mye særegent med dem: På hodet sitt har de et nøkkelsymbol, og de er smidd slik at de kunne “brettes” bakover, inn i veden igjen, og dermed “låse seg fast” til treverket. (Dette var før skruenes tid, må vite!)

2 3 4

Derfor kan som regel, på ekte 1700 talls dører, se “bøyde” spiker, som er slått inn fra andres siden….

Alt dette finner en på Uvdal bygdetun, og på en varm og solfylt søndag, fikk jeg være helt i fred. Ikke en turist i dalen lenger nå.

Så arbeidsdagen var ikke så helt ille, den……

Jubeldag i “Spikersamlingen” i dag!

a

En ny “donasjon” hadde dumpet ned i postkassen! Kreativt og spennende frankert (!), godt emballert; en fin gruppe spiker, fra de ulike perioder! Til helgen har analyse-avdelingen sitt faste “utvalgsmøte” og skal da selvsagt nøye vurdere disse! Hvilke egner seg for renovering, konservering og kanskje også til eksponering i samlingen!

b

Vi er inne i en spennende tid på ” Gvammen Reference Collection of Old Iron Nails”, nå! Ikke bare skal besluttninger om websiden tas, men det skal også vurderes å flytte samlingen over til et større bygg, før kommende turistsesong! For; responsen på en slik samling og utstilling ER virkelig artig! Folk liker det! Mange en god samtale har vært “spikret” der, igjennom denne sommerens reiselivssesong!

Tusen takk for donasjonen! Virkelig!

c

Vel, en kan vel ikke for alvor vente at jeg skulle kunne klare å utsette til helgen, det å se nærmere på denne flotte donasjonen?! Selvsagt ikke, så mens Hillary har blitt grillet (på CNN), så har jeg sittet her og så smått begynt å sortere.. Og hva finner jeg?! Jo, først og fremst: her er en rekke flotte klippspiker av generasjon 1 type! De er lite ødelagt av rust og viser viktige karakteristika på en utmerket måte: en kan se kuttkantene av plateklippingen, en kan se flotte eksempler på klemmemerkene av “holdingen” når den klippte stammen fikk “slått sitt hode”! For; dette er generasjon 1! På disse ble stammen klippet ut av plater, med automatisert prosess, men hodet ble fortsatt slått for hånd! Dermed er vi i den første fasen av maskinproduserte spiker, og slutten på århundre med utelukkende håndsmiing; altså i siste del av 1800 tallet.

e

Men, her er også EN stor…og meget gammel spiker! En grov helsmidd spiker, som har stammeform og hals, som fortsatt er slik den var i Romertiden….og slik BLE de smidd helt opp til 1800 tallet. En av verdens eldste design, det! Den andre store spikeren er jeg mer usikker på….men når jeg får renset den, så vil jeg kunne se om dette er en kraftig håndsmidd spiker, eller en svært tidlig plateklipp. Den mindre i midten har også påfallende trekk. Den skal jeg komme nærmere tilbake til, når den er renset.

f

Klippspikeren er et voldsomt historisk objekt! Den forteller en omfattende historie om samfunn, kultur og teknologi! Den var begynnelsen på smedyrkets død…..den åpnet for et produksjonsvolum av spiker som medførte en enorm vekst i boligbygging og anvendelse av treverk, den initierte ingeniørenes betydning i industrien, innovatørenes tidsalder begynte…og jernverkene/spikerverkene la grunnlag for familiedynastier i industrialismens første fase. Barnearbeid i spikerproduksjonen (kassebæring og stabling) hadde et omfang selv de mest hardbarkede historiker holder munn om, kvinner var en lavtlønnet slavearbeider og mye av grobunnen for den kommende feminismen ble lagt i spikerproduksjonens verden. Men; gjør nå et tankeeksperiment; lat som om du er ingeniør i den tiden. Du skal finne en metode hvor jernplater med ens tykkelse (valset ut) skal kunne klippes med en kuttemaskin, slik at de – spikerstammene, er tykkest på den ene siden, og smalner til en egg på den andre siden – i sin ene profil, men ikke i den andre (!) Slik som dette bildet viser. Klarer du å tenke ut hvordan en slik maskin må konstrueres?