Å la dem være som de er…..

frode-1

– å “ta vare på” kan bety forskjellige ting. For oss her på spikersamlingen – er det alltid et valg: skal spikeren renses, eller skal den konserveres slik den er? Noen ganger er den så gammel – egentlig så “fossil”, at den ikke vil tåle en rensing. Rusten har både “spist opp” jernet, og samtidig kapslet det inn i et beskyttende belegg.

De gamle spikre er “kilder”. Det kan “leses” kunnskap ut av dem. Men, noen ganger er konteksten – stedet de er funnet, av vel så stor betydning! Frodesendte oss en donasjon, som nettopp tydeliggjør dette; spikrene var “fossile” – men; han oppgir både gårdsnavn og gårds og bruksnummer for funnene! DET er viktig informasjon, det!

Dette er bestemt spiker som utmerket godt KAN være fra middelalder. Utvilsomt!

frode2

Da konserveres – og formidles, funnet slik det er. Da er det DET som har størst formidlingsverdi; hvordan et slikt objekt fremstår, og hvordan “tiden” har konservert det.

Variasjonen av spikertyper i Frodes donasjon er stor. Dermed kan en påpeke ulike typika, knyttet til kjente funnlokaliteter, noe som øker bredden i utstillingen her!

Så takk skal du ha, Frode! For donasjonen, og for hyggelig følgebrev! Her er de objekter i donasjonen, som vil bli satt i monter slik de er, slik de ble funnet!

Advertisements

Gulvspiker, antatt 1700 tall, fra Frogn

jonnynail1

En aldeles utrolig donasjon fra Jonny Wilhelmsen, kom idag!

Gulvspiker, trukket ut av et 1700 talls gulv! Altså spiker som aldri har ligget og rustet, spiker hvor hodene har vært beskyttet av maling(?) – altså NETTOPP det en “referansesamling” som vår trenger!

Jonny har selvsagt tatt godt vare på gulvplankene, OG spikrene! Allikevel donerte han et tyvetall av dem til vår samling! Utrolig flott!

Så nå går jeg i gang med konserveringen! Men; men varsomhet! Her skal ingen spiker skades, så jeg tester ut metoder på den eneste av dem som var litt “skadet” – både for å kvalitetssikre ivaretagelsen, men også for å kunne studere dem nærmere;

De har kvadratisk stamme, hvor BEGGE profilene smalner! Altså er det ikke klippspiker, men rent smidde spiker! – og det stemmer jo, for klippspikerproduksjonen begynte først på slutten av 1800 tallet!

Hodene er individuelle, noen er toslagshoder, noen fireslags, nesten som “rosehead”!

Stammene en underlig glatte, og lett “rombiske”! Det kan virke utrolig at de kunne smis så glatte, men, det kunne de! For det var kvalitet i de gamle smeders arbeid!

Du verden for en flott monter dette skal bli! Tusen takk, Jonny!

Bruken av spikerhodet som dekorelement

rolfspiker

Ved flere anledninger har Rolf levert viktige donasjoner til spikersamlingen her på Gvammen stasjon.

Rolf må ha noen meget særegne søkeplasser, for han finner utrolig mye fint, – men jeg tror også det skyldes at han nettopp graver på jernsignaler! Og når en gjør DET, så kan en finne slike ting som denne spikeren, som var en av mange, i hans siste donasjon, som kom igår!

Et prakteksemplar, som viser bruken av markant hode! For på 1300 tallet og utover begynte en å vektlegge den “dekorative” effakten spikerhodet kunne ha, – at det skulle synes tydelig. Særlig på beslag og dører ble dette flittig brukt. Denne spikeren har en bøy, som forteller meg at den kan ha vært brukt på nettopp dørbeslag eller lås. En bøyde spikeren på baksiden, da – for dette var før en hadde skruer og muttere til den slags.

Stammen på denne spikeren går fra en rund hals og gradvis over til firkanten stamme. Det forteller meg at den kan ha vært beregnet på gjennomtrenging av metall – for eksempel ved å spikre fast en stor lås.

En praktfull sak, som nå har vært igjennom første fase av rensing.

d1

La oss snakke litt om spiker. La oss kalle dette “Del 1”:

Nei, en kan ikke si hvor gammel en spiker er. De ble laget likt oppigjennom hundreårene, ja; tusenårene. Spiker smidd i Romertiden var som spiker smidd på Toten på 17 hundretallet.

Det finnes bare ett historisk skille i spikertypologien: overgangen til industriell, maskinell produksjon. Det skjedd i siste halvdel av 1800 tallet. Inntil da ble spiker smidd av smeder.
Men, det finnes kategorier spiker, ulike måter å formgi dem på, alt etter hva slags bruk de skulle ha. Spiker er et designprodukt, ikke glem det.

Disse kategoriene spredte seg, som folkeeventyrene, ut over kloden, i en formidling vi ikke kjenner.

Så derfor; Først: Nei, det finnes ikke “uendelig mange” håndsmidde spiker igjen. Nei, de “varer ikke evig”, der nede i jorden. De brytes ned, – som jern gjør, akselerert av jordbruk og forurensing, pløying og alt det andre….

Snart er de borte. Alle samme, i rustklumper det ikke lar seg gjøre å overvinne.

Tenk deg nå om: hva bygget samfunn mer enn spiker? Hus, gjerder, møbler, båter og you name it….
Hva dannet handel og kommersialisme, bytting og “vekt og målesystemer” mer enn spiker?

Ikke mye, ikke mye….!

Spikerproduksjon var grunnstammen i smedyrkets glanstid. Ikke hesteskoen.Å sko en hest, kostet en månedslønn på et gårdsbruk, det. Det ble ikke gjort så ofte. Men spiker ble laget hele tiden. Opptil 1000 spiker på en dag, vet vi at en smed i middelalderen kunne lage!

Før maskinene overtok denne “basisproduksjonen” var den grunnlaget for smedens posisjon i samfunnet. En posisjon vi vet at vi ikke har forsket nok på! En posisjon, knyttet til myter, magi og fagstolthet og svennesystemets grunnlag! Vi VET det, men vi vektlegger det ikke. Ikke enda.

Det vil komme en tid hvor historieforskning og arkeologi kommer seg ut av “steinaldergrepet” og fascinatet knyttet til “gull og edelstener” En dag da kunnskapsutvikling om hverdagene blir det sentrale, i de fagene også!

Da vil vi trenge de bevarte spikere!

Dermed legger en ansvar seg på oss metallsøkere! VI kan finne spikere fra de “håndsmidde dager”! Vi kan bevare dem! Samle dem! lage kildematerialet for en mer edruelig folkelivsforskning, når den kommer, om ikke så lenge….

Så gjør nå det, da! Ikke la deg lure til å tro at spiker er noe som hører hjemme i “skrotesker”! Ta ansvar! Konserver dem! Samle dem, med angivelse av funnsted, – og når du har mange, overlate dem til historielag og fylkesarkeloger! (Vil de ikke ha dem, så kan du rose deg selv! Da har du bidratt til å avsløre faglig “jåleri”! Nemlig!

d3

 Det lar seg gjøre å utvikle en systematikk over kategorier av spiker. Internasjonal arkeologi forsøker dette. Her er et eksempel: (hentet fra Nail Chronology: The Use of Technologically Derived Features
Author(s): Tom Wells
Source: Historical Archaeology, Vol. 32, No. 2 (1998)

d2

Maskinenes inntog kom i to bølger. Først en maskin som kuttet plater til spikerstammer. Kjennetegnet ble to ting: spissen ble nå en “egg” – altså en kant, og ikke en konisk spiss som før. (det finnes ETT untak, – kommer tilbake til det), og en kan se “uthevinger” langs kantene der platen ble kuttet av maskinen. Men, i denne første fasen, – hodet ble fortsatt slått for hånd. Den varme spikerstammen ble satt i en klemme, og hodet ble slått manuelt. Derfor kan en finne spor av klemmen under spikerhodet. Men så, i fase to, overtok maskiner også dette, og hele produkjsonen ble automatisert.

Nå er ikke lenger spikerstammen kvadratisk, men alltid rektangulær. Og det er her det blir litt interessant: vi finner nemlig også kvadratiske spiker med egg! det er ikke klippspiker, men en håndverksinnovasjon forutfor den maskinelle produksjonen. (vi vet ikke når dette begynte, det kan gå langt tilbake…) Poenget var at en spiker med egg kutter trefibrene, og fester seg dermed bedre i veden, enn en konisk spiss vil gjøre! Det er denne kunnskapen som gjorde at den kommende klippspikeren kunne få aksept av håndverkerkerene! Det må ha ligget en “debatt” om dette et sted en gang, men den kjenner vi ikke…..Men det er helt klart at den “Eggede spiker” på ett eller annet tidspunkt var en avgjørende innovasjon, som muliggjorde maskinell produksjon og utviklingen av den “moderne” spikerproduksjonen!

Del 2 i dette kunne være om “Tabuene”… et forsøk på hypotesedannelse rundt hvorfor det har vært, og kanskje delvis er, så lite fokus på spikerens historie. Skal vi prøve? Middelalderens kirke ble aldri fortrolig med “smeden rolle og mystikk”! Fra de tidligste tider var Smeden forbundet med myter henimot det magiske og voldsomme, etter hvert; det hedenske! Derfor finner vi lite om smeder i middelalderens kildematriale. Når så “Industrien”, “merkantilismen” og “kapitalismen” (fabrikkeierfamiliene) ovetok spikerproduksjonen, så ble “smeden som problem” byttet ut med grov utnyttelse av barn og kvinner til rent slavearbeid, stabling, sortering, kassebæring….alt det “proletære” – det som dannet grunnlaget for “Værks-familienes rikdom”, som oppigjennom 1900 tallet var “grunnpilarer” i det klassedelte samfunnet i Norge. En var ikke interessert i å “beskrive” slikt…. Det er ikke mange generasjonene siden, at “Spigerværkene” slukte mengder av barndommer og kvinnehelser….Så kanskje forklarer dette hvorfor “spiker” er så uinteressant, også i dag…? Kanskje forklarer dette hvorfor det å “forstå spikeren er å å forstå vårt eget samfunn”?

d4

Så skal jeg bli litt “extrem”….jeg vil peke på estetikken. Denne særegne verdien som ligger i kultur/design/brukskunstobjektet spikeren! En estetikk som oppstår fordi tiden legger seg til! Virkelighetens påvirkning. Sporene av “væren” som bekrefter eksistensen…den effekten Edvard Munch tilstrebet, når han lot sine leretter stå ute i hagen i all slags vær…. Det at en spiker – som egentlig forlengst var ferdig med “sitt liv” og som så totalt ikke overhodet verdsettes, kan “hentes tilbake”, få vise seg selv fram igjen, kan bli sett, og nå til og med beundret! Det ER en egen estetikk i det! Se igjen på disse to, fra Rolf Thorhauge`s formidable donasjon til samlingen; ser du smedens arbeid i dem? Ser du hammerslagene? Men, ser du også verdien? Pengeverdien? Jern var kostbart! Det er så altfor lett å glemme det! …..Sevlegutten, en av de siste som ble halshugd i Norge (fordi han begikk drap på sin tur), fortelle på sin måte om det. Han skulle til Kongsberg på sin sjebnesvangre tur. Han skulle til Kongsberg for å kjøpe jern! Han skulle gå på sine føtter 9 mil til byen, kjøpe jern til sårt tiltrengte spiker og små kniver, og bære det tilbake de samme 9 mil, – til Sevletunet, hvor familien levde i armod den gangen. For spiker måtte de ha, skulle gården kunne drives. Smeden på Vrenne var klar til å smi, men jernet måtte hentes i byen….Så ville Sjebnen at Sevlegutten ble morder på turen tilbake, så historien kom aldri til å handle om jernet, om hverdagene – men om sølvet som tyvgods og drapsmotiv, om kommende flukt og menneskejakt og skafott….